Når det gjelder trygghet på trempe, snakker ingen nok om styre. Disse små stangene gjør faktisk en stor forskjell for å hindre at personer henger slapt overalt mens de hopper rundt. Å stå rett opp istedenfor å bøye seg fremover fjerner presset fra den nedre delen av ryggen og sørger for at ryggraden er riktig justert – noe som alle jevne trempebrukere bør bry seg om. Forskning viser at god holdning ikke bare handler om å se fin ut. Personer som beholder bedre form tåler lengre perioder uten å bli slitne så fort, noe som betyr at de får mer ut av hver treningsøkt. De fleste moderne styre er utformet med innebygde sikkerhetsfunksjoner. De hindrer trempebrukere i å drive mot kantene hvor ulykker oftest skjer. Noen modeller har til og med strukturerte grep som forhindrer at hendene glir når det blir svette etter intensive trempeøkter.
Når noen hopper opp og ned på en trampoline, får de en ganske god treningsøkt for kjerneområdet uten at de selv merker det. Å holde balansen mens man hopper aktiverer de dype mavemusklene sammen med stabiliserende muskler i nedre rygg. Personer som regelmessig trener på trampoline, merker ofte at de får et sterkere kjerneområde raskere enn de ville fått ved vanlig styrketrening på treningsstudio. Noen studier har faktisk målt hvor mye mer aktive disse muskkelgruppene blir under hopp på trampoline sammenlignet med vanlige gulvøvelser. Det som gjør denne formen for trening spesiell, er ikke bare muskelaktiveringen, men også det faktum at de fleste menneskene nyter det de gjør mens de blir i form, noe som gjør det mye lettere å holde ut over tid.
Hoppetape-balansetrening med styregrupper fungerer godt for personer på alle fittnivåer, uansett alder. Når vi tilpasser øvelsene basert på hva noen trenger, gjør det ting sikrere og gir faktisk bedre resultater. Fysioterapeuter anbefaler ofte spesifikke modifikasjoner avhengig av om noen er en eldre voksen eller et barn som nettopp har begynt. Styregruppene gir ekstra støtte mens de fortsatt tillater bevegelse som bygger opp kjerneoverkets styrke over tid. Denne typen hoppetape-trening skaper rom der både erfarne trenere og små barn kan jobbe med koordinasjonsevner sammen. Mange fellesskapsenter tilbyr nå klasser som er spesielt utformet slik at familier kan delta side om side uten å måtte bekymre seg for å falle av.
Vektskifting på en hoppetur hjelper virkelig med å forbedre koordinasjonsevner. Når noen beveger kroppen sin fra side til side eller forfra og bakover mens de holder balansen, jobber de faktisk med både smidighet og balanse samtidig. Forskning viser at personer som hopper regelmessig, ofte får bedre koordinasjon enn de som utfører standard treningsrutiner på treningsstudio. Ta sidehopp og vridende hopp som eksempel – disse bevegelsene fører koordinasjonen til et høyere nivå. De er ikke bare gode for idrettsutøvere, også tilfeldige hopper finner det morsomt. Selv om ikke alle over natten blir olympiske, merker de fleste forbedringer etter flere uker med jevn trening. Kombinasjonen av utfordring og glede gjør hoppetur-trening unik sammenlignet med andre treningsformer for utvikling av koordinasjon.
Å hoppe rundt i rytme er utmerket for å hjelpe barn med å utvikle bedre motoriske ferdigheter. Når barn hopper opp og ned på en trampoline og følger bestemte mønster, begynner kroppen deres å lære mange viktige ting om bevegelse. Prøv å variere hvor fort eller sakte de hopper, eller be dem om å lande på ett fot og deretter to. Denne typen øvelser virker virkelig forunderlig for å forbedre koordinasjon, balanse og øye-hånd-koordinasjon også. En rekke studier har faktisk vist at barn som regelmessig hopper i rytme, ofte presterer bedre i idrett og andre fysiske aktiviteter senere. Foreldre som ønsker å gi barna sine en ekstra boost kan vurdere å legge inn noe strukturert trampolin-tid der rytme spiller en viktig rolle. Det er ikke bare morsomt – det hjelper virkelig på å bygge de grunnleggende motoriske ferdighetene som vil hjelpe dem godt i barndommen.
Når noen kombinerer arm- og håndbevegelser med beinbevegelser på en hoppetrampolin, bidrar det virkelig til å forbedre hvordan ulike deler av kroppen arbeider sammen. Bevegelsen aktiverer alt fra skuldrene og ned til tærne, noe som gjør mennesker mer fysiske vedholdende og faktisk trenere de delene av hjernen som er ansvarlige for koordinasjon også. Forskning på trening viser at aktiviteter som å gjøre squats mens man hopper eller svinger armene under trampolintrening, kan gjøre en virkelig forskjell i hvor godt kroppen beveger seg og tenker samtidig. Denne typen trening skaper balanse mellom ulike muskelgrupper og bidrar til bedre koordinasjon generelt. Derfor anbefaler mange fittestreknere å inkludere slike kombinerte bevegelser når man trener på trampoliner for en helhetlig forbedring av fysiske evner.
Å hoppe på en rebounder gir folk en utmerket måte å få hjertet til å slå hurtigere uten den hårde belastningen som løping eller tradisjonelle aerobics-klasser medfører. Øvelsene gjør faktisk undervisninger for hjertehelsen og er samtidig milde mot de ømme leddene, noe som gjør dem ganske sikre for enhver som ønsker å holde seg aktiv uten å risikere skader. De fleste mennesker finner ut at disse lavt-påvirkende treningsformene er virkelig effektive fordi de trener det kardiovaskulære systemet, men ikke sliter på knær og ankler som andre treningsformer kan gjøre. Studier har gang på gang vist at rebounding er spesielt godt for folk som sliter med gamle skader eller kronisk leddsmerter, siden kroppens vekt fordeler seg over hoppetrampolinen i stedet for å konsentrere kraften i ett punkt. I tillegg holder jevn trening hjertet og lungene i god funksjon uten å føre til unødvendig slitasje.
Når noen hopper på en trampoline, er hele kroppen med på en gang – armene beveger seg, beina arbeider, og kjerneområdet er aktivt. Fitrainingseksperter påpeker at når flere deler av kroppen jobber sammen, øker man forbrenningen av kalorier, noe som hjelper folk med å gå ned i vekt samtidig som musklene blir strammere. Den måten disse treningsøktene treffer flere muskelgrupper på samme tid, forbedrer faktisk den totale koordinasjonen, noe som gjør personen sterkere og mer utholdende over tid. Mange trenere og lokale treningssamfunn anbefaler hopp på trampoline som en utmerket måte å holde seg aktiv uten å føle seg kjedet eller utbrent. De som holder det ved like over tid, merker ofte at kroppen blir mer energisk gjennom dagen og ser bedre ut i klærne.
Trampoliner skiller seg ut fordi de demper sjokk veldig godt, noe som hjelper med å beskytte de følsomme leddene. Derfor finner så mange forskjellige mennesker dem gode til trening, spesielt personer som er opptatt av leddene sine. Designet fungerer faktisk slik at det reduserer innvirkningen, og gir en mykere landingsflate som ikke belaster knær og ankler like mye under trening. Studier i medisinske publikasjoner bekrefter dette også, og viser at personer som hopper opplever langt mindre leddstress enn noen som bruker vanlige treningsapparater. Dette gjør trampoliner spesielt attraktive for eldre som ønsker å få opp hjertefrekvensen sin, eller for alle som kommer tilbake etter en skade. De får alle fordelene med kondisjonstrening og muskelarbeid uten å forverre eksisterende leddproblemer.
Å hoppe på en mini trampolin gir folk en fin måte å øke puls uten å belaste leddene. Tradisjonell styrketraining som løping eller aerobics kan være krevende for knær og ankler over tid. Hoppetrening skjer i stedet på en elastisk overflate, slik at når noen lander etter å ha hoppet, tar madrassen delvis imot sjokket fra kroppen. Aly Giampolo som driver The Ness sier at dette er viktig fordi mykere landinger betyr mindre slitasje i leddene, selv under intensive treningsøkter. Helsestudier støtter dette opp, og viser fordeler for personer som søker lavt belastende alternativer. For alle som har leddsmerter eller bare ønsker noe mykere enn å banke på asfalten, gir hoppetrening god kardiovascular trening uten den samme risikoen for skader som er forbundet med mer krevende treningsformer.
Minitrampoliner tilbyr noe ganske spesielt når det gjelder trening, fordi de aktiverer både øvre og nedre del av kroppen samtidig. Når noen hopper på en slik trampolin, setter rumpe, lårmuskler og mange forskjellige core-muskler i gang for å opprettholde balansen under hoppene. Det faktum at så mange ulike muskelgrupper er involvert betyr at man ofte forbrenner flere kalorier enn man skulle tro ut fra det som ser ut som enkel hopping. Etter å ha holdt på med jevnlige treningsøkter, melder de fleste at de føler seg sterkere i allmennhet og også har bedre utholdende evne. Det som gjør disse små platene spesielle sammenlignet med annen treningsutstyr, er hvor effektiv de kan være uten å belaste leddene, slik som kne eller ankler vanligvis blir utsatt for under løping eller styrketrening.
Personer med følsomme ledd kan finne trampoliner spesielt fordelaktig fordi de naturlig demper støt. Overflatematerialet kombinert med de strakte fjærene under hjelper med å ta mesteparten av den kraften som kommer ned på dem, og beskytter kne og ankler mot hard belastning. En studie i Clinical Interventions in Aging viser faktisk hvordan å hoppe rundt på disse apparatene ikke setter mye press på leddene i det hele tatt. Av denne grunn fungerer trampolinering godt for ulike aldersgrupper, og gjør den ideell for alle som søker lavintensiv fysisk aktivitet uten å måtte bekymre seg for å skade sin bindevev under trening.
Å bli god i balansering på minitrampoliner starter med å plassere føttene på riktig sted for å unngå skader og holde balansen. Trikset her er å fordele vekten jevnt over hele hoppflate for å unngå at noe føles ubalansert. De fleste profesjonelle anbefaler å stå med føttene omtrent like bredt som skuldrene for bedre kontroll mens man hopper. Vær forsiktig med å la ankler rulle innover for mye, siden dette er en sikker måte å miste stabiliteten midt i luften. Mange gjør feil ved ikke å tenke på hvordan føttene lander, noe som forklarer hvorfor så mange får vridd omkring på ankler når de starter med trampolinøvelser.
Det er virkelig viktig å få riktig type fysisk aktivitet for hver aldersgruppe når vi ønsker at folk skal holde seg trygge samtidig som de faktisk får nytte av treningen sin. Barn responderer ofte godt på ting som å hoppe på hoppetrampolin eller spille med bølgebretter, noe som hjelper dem med å utvikle bedre koordinasjon og motorisk kontroll. Når de blir eldre, kan vi gradvis introdusere mer komplekse bevegelser som samsvarer med hva kroppen deres er i stand til i ulike faser. Voksne trenger ofte noe mer mild fysisk aktivitet imidlertid. Aktiviteter som å gå raskt rundt i nabolaget eller gjøre noen enkle hoppekonger er utmerket for hjertehelsen uten å legge for mye press på knær og ankler. Hele poenget er å tilpasse intensitetsnivået til hva som er hensiktsmessig for hver enkelt persons kropp. En slik tilnærming får folk til å ønske å fortsette, fordi ingen ønsker å føle seg øm eller skadet etter trening.
Å få til rett oppsett for en mini trampoline betyr mye hvis vi ønsker å unngå fall og skader. Første ting? Finn et sted med en jevn gulvflate som ikke sklir under føttene. Det er også lurt å sjekke regelmessig om trampolinen fremdeles ser solid ut og om fjærene ikke har begynt å løsne. Noen sværger til å legge et tykt gummimatte rundt hele trampolinen også. Studier faktisk støtter dette opp, og viser at personer som følger grunnleggende sikkerhetstiltak, oftere unngår skader. Og ikke glem å rydde bort møbler og annet i hoppesonen. Ingen stoler eller bord i nærheten, takk! Vi har alle sett de videoene der noen treffer en vegg midt i et hopp. Hold deg til disse enkle reglene, og viktigst av alt, trene i åpne områder, og det er ikke grunn til at noen skal gå vekk fra treningen med blåmerker eller verre.
EN
